Plasseringene kan være kortvarige eller langvarige. Kortvarige plasseringer har som formål å observere og undersøke barnet, med sikte på å finne et egnet opplegg for videre behandling. Eventuelt kan det settes i gang korttidsbehandling. Slike plasseringer varer i 4 uker, med mulighet for å forlenge oppholdet med ytterligere 4 uker. Dersom formålet er langvarig behandling, kan nemnda bestemme at plasseringen skal vare i inntil 1 år, med mulighet for å forlenge oppholdet med ytterligere 1 år i særlige tilfeller.

Barn med alvorlige atferdsvansker kan bare tvangsplasseres på institusjon når mildere inngrep, som for eksempel urinprøver, veiledning eller frivillig institusjonsopphold, er forsøkt eller vurderes som nytteløse. Tvangsvedtak skal heller ikke treffes om dette ikke er den beste løsningen for barnet.

Det er nemndas ansvar å sørge for at barnet blir plassert i en institusjon som er egnet til å gi barnet den behandlingen det trenger. Institusjonene barna plasseres i er godkjent av statlig barnevernmyndighet, og statsforvalteren fører tilsyn med dem. Barna kan også plasseres i fosterhjem som har særskilte forutsetninger for å kunne løse barnas problemer.