Informasjon til fagkyndige medlemmer

Barneverns- og helsenemnda ble etablert i januar 1993. Frem til 2022 var navnet Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Det er 12 nemnder: Fylkesnemnda i Oslo og omegn (Oslo), Innlandet (Lillehammer), Buskerud og omegn (Drammen), Vestfold og Telemark (Skien), Agder (Kristiansand), Rogaland (Stavanger), Vestland (Bergen), Møre og Romsdal (Molde), Trøndelag (Trondheim), Nordland (Bodø), Troms og Finnmark (Tromsø), og Østfold (Moss). Nemndene er administrativt underlagt Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda, som rapporterer til Barne- og familiedepartementet.

Hver nemnd har en administrasjon og flere fast ansatte nemndledere, som er jurister med dommerkompetanse. I tillegg har hver nemnd et fagkyndig og et alminnelig utvalg som oppnevnes av Sentralenheten for fire år om gangen. Det alminnelige utvalget består av personer som står i domstolenes meddommerutvalg og som har sagt seg villig til å avgjøre saker i nemndene. De fagkyndige utvalgene er fordelt på områdene barnevern, omsorg for rusmiddelavhengige og tvang overfor psykisk utviklingshemmede.

Det er kommunene som fremmer saker for nemndene med begjæring om tiltak etter barnevernloven eller helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen har også ansvar for å utrede saken og forberede behandlingen i nemnda.

Partene i sakene er på den ene siden kommunen, og på den andre siden den private parten som tiltaket direkte gjelder. Partene har rett til å bli hørt, men også at de har rett til å gjøre seg kjent med og imøtegå all informasjon nemnda vil bygge sin avgjørelse på. I alle saker stilles strenge habilitetskrav til de som skal behandle saken.

Barn er som hovedregel part i saken fra de fyller 15 år. Som part får barnet en egen advokat, rett til å få innsyn i sakens dokumenter og rett til å møte i nemnda. Yngre barn som kan danne seg egne synspunkter, skal informeres om saken og gi mulighet til å uttale seg før nemnda tar avgjørelser som berører barnet. Barnet kan velge om det vil ha oppnevnt en talsperson som formidler barnets mening til nemnda, eller om hun eller han vil snakke direkte til den som skal avgjøre saken.

De fleste sakene behandles i et forhandlingsmøte og avgjøres av en nemnd som består av en nemndleder, et fagkyndig medlem og et alminnelig medlem. Nemndleder administrerer møtet. I forhandlingsmøtet får partene forklare seg, føre vitner og legge frem relevant dokumentasjon for nemnda. Partene er representert med hver sin advokat. Medlemmene av nemnda må følge godt med på det som kommer frem under forhandlingsmøtet. Hvert enkelt medlem har ansvar for å oppklare misforståelser og uklarheter og for at forhold av betydning blir godt nok opplyst. Saken skal kun avgjøres på grunnlag av de opplysningene som kommer frem under forhandlingsmøtet.
 
Når forhandlingsmøtet er avsluttet skal medlemmene av nemnda rådslå om saken, og fatte en avgjørelse ved flertallsvedtak. Er nemndsmedlemmene uenige, må dette opplyses i vedtaket. Vedtaket er gyldig når alle medlemmene i nemnda har signert. Når vedtaket er gyldig, kan det bare overprøves av domstolene.
For å lette saksbehandlingen, kan nemndleder beslutte at vedtaket skal signeres elektronisk. Som medlem av fagkyndig utvalg er det nyttig at du oppretter digitalpostkasse, slik at vi kan sende vedtaket til deg på en trygg måte. Nemndleder kan i enkelte saker beslutte at saken skal behandles delvis skriftlig, for eksempel ved at nemnda leser dokumentasjonen i forkant og at partene får avgi muntlig forklaring i et kort forhandlingsmøte. Noen saker kan også avgjøres fullt ut skriftlig av nemndleder alene.

Som et alternativ til tradisjonell behandling, kan nemnda tilby partene at saken behandles i samtaleprosess. Partene kommer da sammen til samtaler ledet av en nemndleder, for å utforske mulighetene for en helt eller delvis frivillig løsning av saken. Partene kan bli enige om å prøve ut midlertidige ordninger, men kan også bruke samtalemøtet til å øke forståelsen for hverandres synspunkter og bedre samarbeid mellom partene. Nemndleder oppnevner vanligvis en sakkyndig til å bistå seg under samtalen. Samtaleprosess er frivillig og partene kan trekke samtykket på ethvert trinn av prosessen. Samtalemøtene varer i utgangspunktet i tre timer. Fagkyndige kan bli spurt om å delta i saker med samtaleprosess som sakkyndig.